CO₂ er livets gass. Den danner grunnlaget for fotosyntesen, som skaper vekst i alt planteliv på land og i vann. Restproduktet av fotosyntesen er oksygen, som danner grunnlaget for alt dyreliv. CO₂ vekst i atmosfæren, skaper vekst i globale økosystemer. Det er altså CO₂ som skaper den grønne bølge på vår moder jord.

Atmosfæren er et transportsystem for denne usynlige gass, som flyter mellom mellom hav og globale økosystemer. CO₂ har ingen stor andel. Atmosfæren inneholder bare ca. 0.04% CO₂. Økosystemene puster livets gass etter vekslende temperaturer. Dag og natt, sommer og vinter. Når gassen flyter, fra varmen ved ekvator til kulden i polarområder, etter kalde og varme havstrømmer, etter vekslende oppvarmet hav fra solen. Oppvarmingen av havet har ingen normal tilstand. CO₂ fra havet styres av periodiske endringer i stråling fra solen og periodiske endinger i jordrotasjonen. Det fører til at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren heller ikke har er normal tilstand. Når CO₂ fra havet har ingen normal tilstand, kan en heller ikke skille mellom naturens CO₂ omløp i atmosfæren og utslipp av CO₂ til atmosfæren.

Det betyr at en ikke kan kontrollere mengden av CO₂ i atmosfæren. Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er altså ikke kontrollerbar. Livets gass kan akkumulerer i skoger i mer enn 100 år. I havet, over mer enn 1000 år. Isotoper fra atom kjerneprøver, viser at tilført CO₂ til atmosfæren, har en halveringstid på ca. 5 år. Det viser at tilført CO₂ fra havet og fossilt brensel, går raskt inn i det globale kretsløp. Dataserier fra 1850-202, for global temperatur og CO₂ ,viser at veksthastigheten til CO₂ i atmosfæren følger global hav-temperatur [1, 2]. Det er altså havtemperaturen som styrer veksten av CO2 i atmosfæren og ikke omvendt.

Kjøp og salg av livets gass

Denne livets gass er blitt en verdifull vare som kan kjøpes og selges, i en geopolitisk klimapolitikk. Det framgår av statsbudsjettet for 2024 at inntektene fra klimapolitikken er 30,7 milliard kroner. Utgiftene til klimatiltak er 16.1 milliard kroner. Statens overskudd på klimatiltak er altså 14.6 milliard kroner. De største inntektene til staten kommer fra CO₂-avgifter og fra salg av klimakvoter. Framskrivninger viser at statens inntekter vil øke med 54 % til 47,4 milliarder kroner i 2030. Økningen vil i hovedsak være drevet av økte priser for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. CO₂-avgifter på materialer, petroleum, gebyrer osv. Inntekten bruker staten til å drive sin egen industripolitikk. Politikere forteller at vi skal leve av å utvikle grønn industri. Staten belønner de som følger det geopolitiske prosjekt. Alle næringer som produserer denne livets gass til atmosfæren, skal straffes med høyere skatt. (Kilde. MENON ECONOMICS, 2024).

Livets gass skal lagres i 1000 år

Månelandingsprosjektet fra Stoltenberg, har fått en ny start, som Langskip-prosjektet. Staten skal bruke skatteinntekter til å lagre livets gass 3 km under havbunnen. Der skal den bevares i 1000 år. Lagringskapasiteten er beregnet til 2.5 mill. tonn CO₂, når den er fullt utbygget. Med denne kapasitet, skal en under Nordsjøen kunne lagre ca. 1 times CO₂ utslipp, av det totale utslipp i løpet av et år. Dette blir framstilt som en god begynnelse (Kilde. Podkast Energi og Klima, 2024). 

Konsensus er ikke fakta

Statens klimapolitikk er forankret i Klimaloven. Klimaloven er forankret i Parisavtalen, som er forankret i FNs klimapanel. Klimaloven ble vedtatt med støtte fra universitetene og næringslivets organisasjoner. Klimapanelet har studert muligheten for menneskeskapt global oppvarming siden 1988. I rapporten fra 2022, står der i sammendraget:

1. Hvert av de siste fire tiårene har vært suksessivt varmere enn noe tidligere tiår siden 1850.
2. I 2019 var atmosfæriske CO2-konsentrasjoner høyere enn noen gang før i minst de siste 2 millioner årene. Konsentrasjonene av CH4 og N2O var høyere enn på noe annet tidspunkt på minst 800 000 år.
3. Det er nesten sikkert at menneskeskapte CO2-utslipp er hovedårsaken til dagens globale forsuring av det åpne havet ved overflaten.
4. Menneskelig påvirkning er mest sannsynlig hovedårsaken til den globale tilbaketrekningen av isbreer siden 1990-tallet og tilbaketrekningen av overflaten av den arktiske havisen mellom 1979–1988 og 2010–2019. Nedgangen var 40 % i september og 10 % i mars.
5. Det er praktisk talt bevist at det øvre havet (0–700 m) har blitt varmere siden 1970-tallet. Det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning er hovedårsaken.
6. Den globale bretilbaketrekningen siden 1950-tallet, med nesten alle verdens isbreer som trakk seg tilbake samtidig, er uten sidestykke de siste 2000 årene.

Nesten sikkert og mest sannsynlig, er ikke en vitenskapelig konklusjon. Dette er vitenskapelige konsensus. Det er noe annet.

Her ligger årsaken til konflikten til mellom klimaforskere. Konflikten mellom en gruppe som aksepterer en konsensus basert vitenskap, og de som krever en faktabasert vitenskap. Vitenskapen ble utviklet på 1600-tallet, for å komme bort fra en konsensus basert vitenskap.

Det er altså slik, at FNs klimapanel ennå ikke har funnet bevis for CO₂-drevet global oppvarming. Forklaringen kan være, at naturlige klimaendringer, er et tema utenfor klimapanelets mandat. Dette åpner et rom for andre forklaringer.

Påført klima-skade

Den Lille istiden var preget av kalde og varme klima-perioder helt fram til slutten av 1800-tallet. På 1900-tallet kom der en ny periode med global oppvarming. I 1960-årene og 1970-årene begynte en å måle CO₂ og en modell for global temperatur. På 1980-tallet så en at der var en sammenheng mellom CO2 og global oppvarming. En skalering framover mot år 2100 fortalte at planeten var truet av fosilt brennstoff. Politikere mente dette var en bekreftelse på Drivhuseffekten, skapt av i-landenes industrielle utvikling. Under forhandlingene i København, foreslo utenriksminister Hillary Clinton, at $100 milliard per år til u-land vil være et passende beløp til u-land for påført skade.

Nå har vi fått COP30 i Brasil. Resultatet fra møtet ble at de gikk bort fra en felles erklæring om å redusere fossilt brennstoff. Den geopolitiske agenda, som skapte den grønne bølge, er snart over. Det ble ingen erstatning til u-for påført klimaskader. FNs klimapanel er i ferd med å miste grepet.

Spillet om livets gass er snart over

Den grønne bølgen kom fra USA, på et tidspunkt USA var en netto importør av olje. Nå er USA blitt en eksportør av olje og gass. Trump er den nye sheriffen i spillet om livets gass. USA er ute av Parisavtalen og FNs klimapanel. Den grønne bølge er over i USA. Trump avvikler nå grønn industri og bygger ut ny atomkraft. Spillet om livets gass er snart over.

USA er blitt en stor eksportør av olje og gass til Europa. Kina er blitt verdens ledende teknologiske stormakt i produksjon av grønn industri. Land innenfor BRICS- og OPEC-samarbeidet har store energiressurser og stor økonomisk vekst. USA fastslår at globaliseringens periode er over. Europa sitter tilbake med Paris-avtalen, og enorme kostnader. BRICS-landene samles til ny vekst under ledelse av Kina. Europa svekkes ytterligere, i forsøket på å svekke Russland, i spillet Russlands store energiressurser.

Europa i eksistensiell krise

EU har stått fremst i den grønne bølge. Resultatet ble enorme energikostnader som vil prege Europa i flere 10-år framover. I Draghi–rapporten, om tilstanden til EU, framgår det at industrien er redusert med 10-15 % siden 2021, el-prisene er 2-3 ganger høyere enn i USA og gassprisen er 4-5 ganger høyere.

Storbrittania har den høyeste strømprisen i verden. Vindparker vil påføre befolkningen store politiske kostnader i 10-år framover. Bilproduksjonen i Tyskland har store problemer. Europa er under avindustrialisering og bedrifter flytter til Østen. Grønn energiproduksjon kan ikke levere stabil kraftproduksjon. Det fører til at de heller ikke får bygget opp datasenter til neste generasjon KI-basert industri.

Det konkluderes med at EU er i en eksistensiell krise, for første gang siden den kalde krigen. Til tross for et åpenbart behov for en mer pragmatisk energipolitikk, er det ennå ikke tegn på at EU vil snu. Når USA er ute av Paris-avtalen, blir det et EU i krise som skal betale politiske kostnader.

Norge ved et vegskille

Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre er enige om nytt klimamål under Paris-avtalen for 2035 på minst 70-75 prosent utslippskutt fra referanse-året 1990. Norges utslipp til atmosfæren er beregnet til 0.1 % av alle CO2 utslipp. Dette er i praksis ikke målbart. Uavhengige økonomer har beregnet at kostnadene for å redusere utslippene, vedtatt i Klimaloven, er ca. 175 MRD kr per år. Det er altså slik, at ingen vet hva dette vil koste, hvordan dette vi prege norsk industri og norske skattebetalere i årene som kommer. Ingen har tall som forteller noe om denne kostnaden har betydning for klimaet. Riksrevisor er bekymret. Han påpeker at økonomien er vanstyrt og forteller at pensjonsfondet er ikke så sikkert, som folk tror. Vår klima- og miljøminister sier i et foredraget om «Fighting disinformation and climate change» at han kan ikke tillate klima desinformasjon. Informasjon som ikke støtter den “vitenskapelige konsensus”.

Naturen har sine egne planer

Faktabaserte publiserte studier publiseres internasjonalt. De tyder på at naturen har sine egne planer. Stråling av varme fra solen har økt fra 1800-tallet og framover til ca. år 2017. Treghet i oppvarming av havet fører til en maksimum temperatur omkring år 2025. En nedadgående trend i stråling fra solen tyder på at solens stråling beveger seg i retning av et nytt dypt minimum omkring år 2070. Vi må altså være forberedt på at Den Lille istiden er ikke over. Der kan komme en ny kald klimaperiode, tilsvarende den vi hadde på 1800-tallet. Det er altså slik at klimaet er et naturvitenskaplig tema. Et tema som ikke er styrbart.

Referanser

1. Beck, Ernst-Georg, 2022: Reconstruction of Atmospheric CO2 Background Levels since 1826 from Direct Measurements near Ground. Science of Climate Change, 2, 148-211. https://doi.org/10.53234/scc202112/16
2. Yndestad Harald, 2022b: Lunar Forced Mauna Loa and Atlantic CO2 Variability. Science of Climate Change, Vol. 2.3 (2022) pp. 258-274. https://doi.org/10.53234/scc202212/13
3. Yndestad, H., & Solheim, J. (2017). The influence of solar system oscillation on the variability of the total solar irradiance. New Astronomy, 51, 135–152. doi.org/10.1016/j.newast.2016.08.020.
   https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2473902
4. Yndestad H. 2022. Jovian Planets and Lunar Nodal Cycles in the Earth’s Climate Variability Frontiers in Astronomy and Space Sciences. May 10. 2022. https://doi.org/10.3389/fspas.2022.839794.

Postens sang, om Livets gass

Andre CC  Poster

1. Lunar forced CO2
   https://www.climateclock.no/2022/12/lunar-forced-co2/
2. Havet puster CO2:
    https://www.climateclock.no/2022/12/havet-puster/
3. Becks siste manuskript:
    https://www.climateclock.no/2022/08/backs-siste-co2-manuskript/
4. Den grønne bølgen på usikker grunn:
    https://www.climateclock.no/2024/01/den-gronne-bolge/