Klimaendringer har påvirket fiskeriene langs den norske kysten i århundrer. Klimaet endres umerkelig, over generasjoner. En generasjon kan skape vekst i gode år. Når de gode årene oppleves som normale år, er grunnlaget for uårene allerede skapt.  

Skal en forstå virkningen av klimaendringer, må en forstå betydningen av de store tidsforsinkelsene en har i naturen. Dette har jeg forsøkt å forklare i et notat med historiske eksempler fra Ålesund. Dette er transformert med KI til en podkast samtale. Håper du synes dette er interessantDette er historien om

Det store sildeeventyret

Det hadde vært fisket sild langs den norske kysten i mer enn 1000 år. Ingen kunne forklare hvorfor silden kom som sildeperioder. Den siste kalde klimaperioden, innenfor den lille istiden, var avsluttet omkring året 1885. Mer varme fra solen skapte nå en ny periode med global oppvarming framover mot et maksimum omkring året 1930. Det førte til en oppvarming av havet framover til et maksimum i 1940-orene. Den globale oppvarming fra solen hadde ført til en oppvarming av havet over ca. 30 år. Denne oppvarmingen la grunnlaget for en ny sildestamme. 

En av de beste gyteplassene var på Mørekysten utenfor Ålesund. Den nye sildestammen ble det store sildeeventyret. Sideeventyret traff min hjemby Ålesund. Som guttunger hadde vi sild på en streng, og solgte vi sild til husmødre. Vi kunne følge det store eventyret fra radioens fiskeribølge. Sildekastene var så store at fiskebåtene trengte hjelpere for å berge fangsten. Hele byen deltok i høstingen av havets sølv. De som ikke var ute på fiske, arbeidet i mottakene, i fiskeindustrien, med reparasjoner på skip, i utvikling av bedre fiskebåter, produksjon av mer effektive fangstredskaper og utvikling av bedre arbeidsklær. Skoleklasser tok fri fra undervisningen for å losse sild på kaiene. 

Sildeeventyret var en gullalder, helt til det brått tok sildestammen kollapset i 1966. Bruddet var så brutalt at ingen kunne forstå hvordan dette kunne skje. Hadde fiskerinæringen drevet rovfiske? Hadde forskerne feilberegnet, eller hadde fisken forsvunnet på ukjente vandringer? 

Når de store sildeeventyret start i 1950-årene, hadde havtemperaturer allerede startet en ny avkjølingsperiode i 1940-årene. Den nedadgående varte fram til 1970-årene. I avkjølingsperioden sviktet ny rekruttering og sildestammen kollapset.

Torskefiske over år og uår

Torskebestanden i Barentshavet har skapt velstand langs kysten helt tilbake til vikingtiden. Samtidig hadde havfolket lært å leve med at også torskefisket var preget av oppgangstider og nedgangstider. Den globale oppvarmingen av havet, fram til 1940-årene, la også grunnlaget for en ny stor torskebestand i Barentshavet. Da det ble bygget opp en ny fiskeflåte på 1950-tallet, var også Barentshavet inne i en avkjølingsperiode fram til 1970-årene. Avkjølingen av havet satte ny rekruttering på vent. Det førte til redusert fiske i 1970-årene. 1980-årene ble de verste årene noensinne for fiskerinæringen. Fra 1980 kom en ny periode med global oppvarming av havet. Den globale oppvarmingen hadde skapt ny vekst i torskebestanden framover mot 2000-tallet.

I 2024 ble det slått ny alarm. Gytebestanden hadde hatt en nedadgående trend siden 2010. Det førte til årlige kvotereduksjoner til nivået fra 1970-årene. Alt tydet på at havets temperatur hadde passert et uventet vendepunkt og var inne i en ny nedadgående trend.

Den umerkelige klimaendring

Historiene om havfolket er tilfeldig utvalgte eksempler blant mange tilsvarende historier over mange tusen år. Historiene illustrerer de lange tidsforsinkelsene en har mellom klimaendringer, havtemperatur, økosystemer og sivilisasjoners vekst og fall. Klimaet endrer seg umerkelig over generasjoner. Det gir oss en følelse av at klimaendringe r har en normal tilstand. En normal tilstand som kan bli utsatt for forstyrrelse fra vulkaner, mennesker eller andre kilder. Histori ene om havfolket tyder på at klimaet drives av en ukjent klimamaskin. En klimamaskin som langsomt transformerer økosystemer, samfunn og sivilisasjoner.  Spørsmålet er om denne klimavariasjoner er tilfeldige eller forutsigbare. Dersom den er forutsigbar, kan vi beregne klimaets framtid, for å tilpasse oss til forventet framtid. 

The People of the Sea

Litteratur

1. Maksimov, I. V. and Smirnov, N. P. 1967. A long-term circumpolar tide and its significance for the circulation of ocean and atmosphere. Oceanology 7: 173-178 (English edition).
2. Maksimov, I. V. and Sleptsov-Shevlevich, B. A., 1970. Long-term changes in the tide-generation force of the moon and the iciness of the Arctic Seas. Procedings of the N. M. Knipovich Polar Scientific-Research and Planning Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO), 27:22-40.
3. Yndestad, H: 1999. Earth nutation influence on system dynamics of Northeast Arctic cod. ICES Journal of Marine Science; 56, 652-657. 1999. 
4. Yndestad, H: 2001. Earth nutation influence on Northeast Arctic management. ICES Journal of Marine Science; 58; 799-805. 2001.
5. Yndestad H and Stene A: 2002. Systems Dynamics of Barents Sea Capelin. ICES Journal of Marine Science. 59: 1155-1166. 
6. Yndestad, Harald; Turrell, William R; Ozhigin, Vladimir. 2008. Lunar nodal tide effects on variability of sea level, temperature, and salinity in the Faroe-Shetland Channel and the Barents Sea. Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 2008; Volum 55.(10) s.1201-1217 
7. Yndestad H. (2009). The influence of long tides on ecosystem dynamics in the Barents Sea. Deep-Sea Research II.Deep-Sea Research II 56 (2009) 2108–2116.
8. Yndestad H. 2022. Jovian Planets and Lunar Nodal Cycles in the Earth’s Climate Variability. Frontiers in Astronomy and Space Sciences. May 10, 2022.