Vi har fått en ny Lov om universiteter og høgskoler, Prop. 126 L (2022–2023). I den oppdaterte loven er betydningen av akademisk ytringsfrihet presisert i loven for universiteter og høgskoler. Her står det bl.a.:
Ǥ 2-2 Akademisk frihet og ansvar
Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den. Institusjonene skal sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om:
- a. læreinnholdet i undervisningen
- b. innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
- c. innholdet i formidlingen
- d. individuelle ansettelser eller utnevnelser.
Den som underviser ved et universitet eller en høyskole, har et selvstendig faglig ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen innenfor de rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Den som har forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for forskningen sin eller utviklingsarbeidet sitt innenfor de rammene som er fastsatt i ansettelsesforholdet eller en særskilt avtale.
Den som er omfattet av fjerde eller femte ledd, har rett til og faglig ansvar for formidling. Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene sine og skal sørge for slik offentliggjøring. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i samsvar med god skikk på det aktuelle fagområdet. Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov».
Akademiske prinsipper
Universiteter og høgskoler har altså fått en skjerpet lovbestemt akademisk frihet. En lovbestemt beskyttelse for å ivareta noen akademiske prinsipper. Akademia er grunnlagt spesielt på noen enkle akademiske prinsipper:
- Fakta overgår alt.
- Forskningens rolle er å utforme konsensus oppfatninger.
- Fakta testes mot åpenhet.
Den som underviser ved et universitet eller en høyskole, har et selvstendig faglig ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen innenfor de rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Den som har forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for forskningen sin eller utviklingsarbeidet sitt innenfor de rammene som er fastsatt i ansettelsesforholdet eller en særskilt avtale.
Den som er omfattet av fjerde eller femte ledd, har rett til og faglig ansvar for formidling. Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene sine og skal sørge for slik offentliggjøring. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i samsvar med god skikk på det aktuelle fagområdet. Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov».
Akademiske prinsipper
Universiteter og høgskoler har altså fått en skjerpet lovbestemt akademisk frihet. En lovbestemt beskyttelse for å ivareta noen akademiske prinsipper. Akademia er grunnlagt spesielt på noen enkle akademiske prinsipper:
- Fakta overgår alt.
- Forskningens rolle er å utforme konsensus oppfatninger.
- Fakta testes mot åpenhet.
Prinsippet at fakta overgår alt, har røtter tilbake til Aristoteles og Skolen i Athen. Galileo utfordret akademia med de 3 akademiske prinsipper, i det ikoniske øyeblikk, han rettet sitt teleskop mot Saturn sine måner. Bacon forkastet ideen om konsensus basert forskning.
Bacon og de 4 illusjoner
Francis Bacon (1561-1626) var en pioner i utforming av moderne vitenskap. Han var spesielt opptatt av å utvikle metoder som utfordret konsensus oppfatninger. Bacon kritiserte de dominerende metodene for kunnskapsinnhenting. Disse metodene baserte seg i stor grad på deduktivt resonnement fra etablerte prinsipper snarere enn på observasjon og erfaring. I sitt banebrytende arbeid, “Novum Organum”, publisert i 1620, introduserte Bacon en ny tilnærming til vitenskapelig undersøkelse, med vekt på induktivt resonnement. Denne tilnærmingen tok til orde for å bygge kunnskap fra spesifikke observasjoner til generelle teorier, en metode som kom til å bli grunnleggende i vitenskapelig forskning. Francis Bacon listet opp 4 illusjoner i hans banebrytende arbeide.
Stammens idoler: Dette er de naturlige svakhetene og tendensene som er felles for menneskets natur. Bacon mente at mennesker har en tendens til å oppfatte mer orden og regelmessighet i systemene enn det som faktisk er til stede. Denne typen idol stammer fra menneskets tilbøyelighet til å projisere egne preferanser og mønstre på naturen, noe som fører til feilaktige forståelser.
Hulens idoler: Disse refererer til de individuelle skjevhetene og begrensningene hver person har på grunn av sin personlige oppvekst, utdanning og erfaringer. Den erkjenner at alle har en unik “hule” eller perspektiv de ser verden fra, noe som kan forvrenge deres forståelse av virkeligheten. Denne kategorien fremhever påvirkningen av individuelt temperament, kultur og intellektuell bakgrunn på persepsjon og tanke.
Idolets markedsplass: Disse idolene er relatert til bruk av språk og kommunikasjon. Bacon hevdet at mye forvirring og misforståelser i vitenskapelige undersøkelser kommer fra upresis eller tvetydig bruk av ord. Han mente at ord ofte ikke klarer å representere tingenes faktiske natur og kan føre til misvisende eller falske teorier.
Idolets teater: Dette er de misvisende trosforestillinger forankret i aksepterte filosofiske systemer og dogmer i tiden. Bacon sammenlignet dem med “teatralske illusjoner”, skapt av villedende filosofier og feilaktige teorier. Denne typen idoler representerer den ukritiske aksepten av etablerte akademiske normer og innflytelsen fra dominerende intellektuelle ideologier.
Da Royal Society of London ble grunnlagt i 1660, prøvde de å beskytte seg mot intellektuelle feilslutninger. Deres motto var ‘Nullius in verba’ «ikke ta noens ord for det». Hold politikk og religion utenfor vitenskapen. Fra denne pionertiden og til ganske nylig, ble vitenskap nesten universelt sett på som et system som formulerer lover for å beskrive informasjon og gjøre den om til kunnskap. Det systematiske studiet av naturen ved metodiske prosesser med observasjon, eksperimenter, måling og slutning som frembringer denne informasjonen, og tester av lovene. Disse prosedyrene kalles den vitenskapelige metode. «Det er det saklige mot det romantiske, det objektive mot det subjektive, det empiriske, det fordomsfrie, det ad hoc mot det a priori» (Waddington 1948).
Akademisk frihet og finansiering
En presisering av akademisk frihet ved universitetene, er et viktig signal som en må ønske velkommen. Min egen opplevelser er at universiteter og høgskoler er blitt mer underfinansiert og i økende grad avhengig av å finne flere finansieringskilder. Dette er en utvikling som har foregått helt siden 1980-årer. Samtidig har forskningsprogrammer blitt mer preget politiske føringer. Da kan en lett havne i Idolets teater. Akademisk frihet forutsetter en trygg finansiering. Akademisk frihet kan sikres med mer grunnfinansiering av universiteter og høgskoler.