Lunar drevet torskebestand i Barentshavet

I naturen, er det intet som opptrer alene. Der må altså være noe utenfor torskebestanden, som får den til å rekruttere i perioder på 6 år. Kilden kan være en 6-år temperatur syklus i Barentshavet. Dersom temperaturen i Barentshavet har periode på 6-år, må også den ha en kilde utenfor Barentshavet. Det betyr at der må finnes en første årsak. En årsakenes årsak, til temperaturvariasjoner i Barentshavet.

Så hva er periodisk i naturen? Kan kilden være tidevannet eller i jordrotasjonen? Jeg kontakter en astrofysiker. Han er han ikke kjent med en 6-år syklus. Men forteller at der er en periode på 18.6 år i jordrotasjonen. I samme øyeblikk så jeg for meg, en mulig forklaring. Perioden på 6 år kan være en 3. harmonisk periode. Dersom temperaturen i Barentshavet har en periode på 18.6 år, vil biomassen kunne tilpasse seg en temperaturvariasjon på 18.6 år, ved å rekruttering i perioder på 18.6/3 = 6.2 år.

Havtemperaturen ved Kola-snittet

Jeg sender en e-post til PINRO institutt i Murmansk. Spørsmålet var om de har temperaturmålinger fra Barentshavet. Til min store overraskelse, fikk jeg straks tilbake temperaturmålinger fra Kola-snittet. Russiske forskere hadde målt temperaturen ved Kole-snittet, hver måned, i 100 år. Unntatt under den russiske revolusjon og under 2.verdenskrig. Dette var nå verdens lengste oseanografiske måle-serie. Takket være deres arbeide, kunne jeg nå få svar på gåten, om en 6-år syklus i torskebestanden. Problemet var, at ingen til nå, hadde funnet noe forutsigbart i denne temperatur måle-serien.

Vitenskapelig forvaltning

På begynnelsen av 1900-tall ble ICES (International Council for the Exploration of the Sea) opprettet. Dette var et pionerarbeid for internasjonalt atlantisk samarbeide om oseanografisk og marin forskning. Sekretariatet ble lagt til København. Havforskningen i Bergen ble opprettet for å beregne grunnlaget for forvaltning av marine økosystemer. En av initiativtagerne til ICES, var den svenske oseanografen Otto Pettersson. Pettersson opprettet en forskningsgruppe i Aberdeen og i Murmansk. Aberdeen fikk i oppdag å måle inn-flyt av varmt atlanterhavsvann gjennom Scotland-Færøyane stredet til Norskehavet.

PINRIO i Murmansk startet måling av inn-flyt av varmt atlanterhaavsvann gjennom Kola-snittet til Barentshavet. Det var kjent, allerede den gang, at der var en direkte sammenheng mellom havtemperaturen og økosystemet Barentshavet. Motivet for å måle temperatur i Kola-snittet, var å legge grunnlaget for en vitenskapelig forvaltning av havets ressurser. Vitenskapelig forvaltning, er basert på ideen om å beregne framtidig biomasse, for så å kunne beregne hvor mye en kan ta ut av framtidig biomasse.

Figur 1 Barentshavet med Kola-snittet.

Etter snart 100 år med temperaturmålinger, var Kola-snittet (Figur 1), verdens lengste sammenhengende oseanografiske data serie. Målingene var en indikator for Arktisk klima og veksten i marine økosystemer. Den fremstilte at der har vært store temperaturvariasjoner og klimavariasjoner over en periode på 100 år. Samtidig var det lett å se en historisk sammenhengen mellom temperatur og vekst i det marine økosystemet. Norske og russiske forskere hadde analysert måle-serien, uten å finne noe spesielt. Det førte til at en betraktet temperaturen i Barentshavet, som et resultat av tilfeldige vinddrevet hendelser. Når havtemperaturen er preget av tilfeldige hendelser, liger fremtidens marine økosystemer i fremtidens mørke.

Egenskaper ved Kola-snitt måleserien

Figur 2 Målinger av temperaturen ved Kola-snittet hver måned fra år 1900 til 1995.

Figur 2 viser målingene av temperaturen ved Kola-snittet i Barentshavet hadde fra 1900 til 1995. Vi ser her at temperaturen i Barentshavet har hatt store årlige variasjoner. Før målingene kan analyseres, må en rydde bort årlige sesongvariasjoner. Dette kan gjøres ved å beregne frekvensspekteret i måleserien.

Figur 3 Frekvensspekteret av temperaturen ved Kola-snittet hver måned fra år 1900 til 1995.

Figur 3 viser frekvensspekteret til måle-serien fra Kola-snittet fra 1900 til 1995. Den viser at temperaturen har en dominerende periode på ett år. Kilden til de største variasjonene er altså årsvariasjoner. Denne informasjonen kan rydde bort ved å sette denne frekvensen til null, og deretter gjøre en invers frekvens transformasjon tilbake til oppdatert måle-serie.

Figur 4 Målinger av temperaturen ved Kola-snittet hver måned fra år 1900 til 1995, uten års variasjoner.

Figur 4 viser temperatur-utviklingen ved Kola-snittet etter at en har tatt bort års variasjoner. Vi ser at der var en kald klimaperiode fra ca 1900-1920. Fra 1920-1945 var der en periode med oppvarming av havet, før der kom en ny periode med avkjøling av Barentshavet framover til ca. år 1965. Så fikk vi en ny kald klima periode framover til året 1980, før vi fikk en ny periode med oppvarming av havet fram til 1995. Samtidig ser vi at havtemperaturen har hatt store fluktuasjoner.

Figur 5 Målinger av temperaturen ved Kola-snittet hver måned fra år 1900 til 1995 og perioden til jordaksens nutasjon på 18.6 år.

Det elliptiske planet mellom jorden og månen, dreier seg med en periode på 18.6 år. Det fører til at jordaksens skifter retning med 9 buesekund i en periode på 18.6 år. Denne perioden er kjent som jordaksens nutasjon, som er styrt av månen. Når jordaksen slingrer med en periode på 18.6 år, skaper den en stående tidevannsbølge (lunar nodal tide) på 18.6 år mellom pol og ekvator. Denne lange tidevannsbølgen, har en vertikal komponent og en horisontal komponent. Den vertikale komponenten er bare noe få cm. Dette kan være forklaringen på at denne bølgen har vært lite påaktet av oseanografer. Horisontalkomponenten påvirker hastigheten på globale havstrømmer og til sammen produserer de en vertikal omrøring i havet. Overflatevann, oppvarmet av soler synker, og kald bunnvann kommer til overflaten. Resultatet er variasjoner havets overflate temperatur og variasjoner i klimaet.

Nutasjonen på 18.6 år har lenge vært kjent av astrofysikere. Figur 5 viser at der er et direkte sammenfall mellom Kola-snitt temperaturen og jordaksens nutasjon periode på 18.6 år. Her ble det, for første gang, avslørt en direkte sammenheng mellom temperaturvariasjoner i Barentshavet og jordaksens nutasjon periode på 18.61 år.

Figur 6 Målinger av temperaturen ved Kola-snittet hver måned fra år 1900 til 1995 og perioden til jordaksens nutasjon på 3*18.6=55.8 år.

Nutasjonen på 18.6 år er en stasjonær periode som har påvirket havstrømmer og marine økosystemer i tusener av år. Dette har ført til en lunar drevet endring i havstrømmer, klima og marine økosystemer. Det er kjent fra signalteori, at stasjonære perioder bevarer energi, ved å genere et harmonisk spektrum. Det viste seg at måle-serien ved Kola-snitt, hadde et lunar drevet temperatur spektrum på [1/4, 1/3,1/2, 1, 3]18.6 = [4.6, 6.2, 9.3, 18,6, 55.8] år. Figur 6 viser at en lunar drevet periode på 3*18.6 = 55.8 år danner middelverdien av havets temperaturvariasjoner fra 1900 til 1995. Her ble det, første gang, påvist at klimaendringer over er periode på 100 år, har en direkte sammenheng med endringer jordrotasjonen. En endring som påvirkes av månen.

Lunar drevet Norsk Atlantis torsk

Rekruttering Norsk Arktisk torsk øker eksponentielt med temperaturen i Kola-snittet. Det fører til at veksten biomassen vokser periodisk etter signaturen til temperaturen i Kola-snittet. Dette forklarer samtidig hvorfor Norsk Arktisk torsk er mest gytemoden når den er 6-7 år. Via evolusjon optimaliserer biomassen sin egen rekruttering ved å rekruttere 2 ganger i den varme delen av temperatursyklusen på 18.6 år. Deretter rekrutterer den mindre 1 gang i den kalde delen av klima perioden.

Presentasjon på ICES-møte i 1996

Analysen av Kola-snittet og North Atlantic cod ble presentert på: ICES Annual Scince Conferene. Iceland 1996. Etter presentasjonen kom en senior forsker bort til meg og sier. «Tror du virkelig på dette, at lange tidevannsbølger og månen, styrer veksten i torskebestanden?». Jeg svarte at: «Jeg tror ingen ting. Jeg bare forteller hvilken informasjon som ligger i de data seriene som dere produserer. Men hvorfor tror dere at det er vinden som påvirker temperaturvariasjoner i Barentshavet?».

Vindteorien har røtter tilbake til den tyske matematikeren Karl Zöppritz (1838-1885). Han utviklet en modell som viste at vind kan påvirke havet ned til de store havdyp. Når tilfeldig vind fører til vertikal omrøring i havet, får vi tilfeldige temperaturendringer på havets overflate. Når ingen kan forutsi vinden, kan ingen forutsi framtidens havtemperaturer og framtidens klima. Mangel på forutsigbarhet, reduserer grunnlaget for en bærekraftig forvaltning. Dersom det viser seg at temperaturen i Barentshavet er drevet av forutsigbart tidevann, danner det grunnlag for mer forutsigbarhet om framtidens havtemperaturer, og en bedre bærekraftig forvaltning.

Spørsmålet om en 6-år syklusen i torskebestanden, begynte med en løs tråd. En autokorrelasjon, med et uventet forløp. Svaret var at tidspunktet for bestandens rekruttering, var tilpasset et lunar drevet temperatur spektrum i Barentshavet. Med denne tilpassing, fikk biomassen størst vekst over tid. Signaturen til temperaturen i Kola-snittet viste, for første gang, at månen kan være første årsak til klimaendringer i Nord-Europa over ca. 100 år.

Jernteppe over naturlige klimaendringer

Snart begynte det å gå opp for meg, at jeg hadde havnet opp i et konfliktfylt tema. Månen var forbundet med gammel overtro. Det hadde ført til stigmatisering av tidligere forskere. Det kan ha ført til at studier av naturlige klimaendringer er forsinket med mange 10-år. Samtidig manglet klimaforskere en samlet teori for årsakene til klimaendringene. Dette åpnet for at FN´s klimapanel fikk politisk aksept for ideen om menneskeskapt klimaendring. Et jernteppe ble liggende over temaet naturlige klimavariasjoner.