Nutasjon. Lunar-drevet klimamaskin

I oldtidsbyen Babylon la astronomene merke til at stjernehimmelen roterte sakte med en periode på ca. 26000 år. Samtidig varierte til posisjon til fiksstjernene. Først på 1700-tallet oppdaget astronomen James Bradley (1693-1762) at det var jordaksens retning som varierte omtrent som en snurrebass. Jordaksen hadde en slingring som forstyrret astronomenes observasjoner. I 1800-årene begynte astronomer å overvåke denne ustabiliteten i jordaksens retning. Nutasjonen jordaksens retning var påvirket månens bane over en periode på 18.6 år. 

Nutasjonens signatur i Barentshavet

I 1990-årene ble perioden på 18.6 år påvist i temperaturen og økosystemet i Barentshavet. Der var altså en ukjent kilde som produserer en temperatur syklus på 18 år i Barentshavet. En stasjonær periode må ha en stasjonær kilde. Spørsmålet var om kilden kan være var jordaksens nutasjon. Dette kunne avklares ved å identifisere nutasjonens signatur. 

Nutasjonen

Jordaksen har et hellingsvingel på 23°27′. Helningsvinkelens mot månen varierer +/- 5.14° (grader) over en periode på 18.6 år. Den periodiske endring i gravitasjon mot månen fører til at jordaksens retning endrer seg med ca. 9’’ over en periode på 18.6 år. Denne nutasjonen fører til at polen beveget seg ca. 300 meter over en periode på 18.6 år. Bevegelsen forplanter seg videre fører til en global bevegelse av vannmasser.

Nutasjonens signatur

En signatur-analyse av polpunktets posisjon fra 1846 avslørte at nutasjonen hadde en Lunar-drevet signatur med perioder på ca. [1.2, 6, 18, 74] år. Dette avslørte, trolig for første gang, at nutasjonen hadde et Lunar-drevet spektrum.

Figur 2. nutasjonens perioder på 18.61 og 74.44 år.

Figur 2 viser forløpet av nutasjonens signaturperioder på 18.61 og 74.44 år for årene 1900 til 2000. Perioden på 74.44 år er negativ fra 1922-1960, positiv fra 1960-1997 og negativ fra 1967-2034. De to periodene er negative i den varme klimaperioden fra 1937-1946 og et felles minimum ved år 1941. Periodene har et maksimum i den kalde klimaperioden ved årene 1969, 1978 og 1987. 

Klima-maskinen

Nutasjonens signatur tydet på at nutasjonen driver en globale massebevegelser i perioder på ca. [1.2, 6, 18, 74] år. Den er en energikilde som beveger globale havstrømmer, og havstrømmer i Polhavet. Nutasjonen er motoren i en Lunar-drevet Klima-maskin. Spørsmålet var så om nutasjonens signatur kan identifiseres i kjede av hendelser fram til innflyt av varmt atlanterhavsvann til Norskehavet.

AI-sang om mutasjonen:

Referanse

  1. Yndestad H. (2006). The influence of the lunar nodal cycle on Arctic climate. ICES Journal. ICES Journal of Marine Science, 63: 401-420 (2006), doi:10.1016/j.icesjms.2005.07.015.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *