Lunar-drevet klimaendring

Månen innflytelse på klimaendringer er betydelig undervurdert. Vi finner signaturen til månen over alt i naturen. Fra endringer i jordrotasjonen, til forvalting av havressurser. I lange dataserier finner vi at månen styrer klimaendringer i perioder opp til 446 år. I mer enn 1000 år har månen styrt det marine økosystemet og næringsgrunnlaget langs kysten.

Signaturen avslører kilden

Klima er egentlig et enkelt tema i naturvitenskapen. Det framgår av temperaturmålinger over tid. Dersom der er varige endringer over mer enn 30 år, sier vi at der er kommet en klimaendring. Kilden til klimaendringer finner vi ved å beregne data seriens signatur. Å beregne dataserier signatur, har vært en standard metode innen for vitenskapen i mer enn 100 år.

Baron Jean-Babtiste-Josept Fourier (1768-1830) var en fransk matematiker med interesse for utbredelse av varme. En dag så han en smed, som laget en anker-ring. Han undret seg over at ringen hadde en merkelig termisk bølge. På ett sted var der et skarpt skille mellom det varmeste og det kaldeste område på ringen. Han kom til at forklaringen må være at temperaturfordelingen i ringen, var summen av flere sinusformede termiske bølger. 

Fourier hadde oppdaget at en serie med målinger, kan representeres med en sum av periodiske bølger. Summen av periodiske bølger kalles et frekvensspekter, som representerer dataseriens signatur. Signaturen er målingenes “fingeravtrykk”, som avslører kilden til endringer over tid. Etter Fourier, fikk vi et skille i vitenskapen. Noen fagdisipliner benytter Newtons modeller til å beregne endringer over tid. Andre fagdisipliner beregner signaturen i dataserier. Dette skillet preger nå vår forståelse av årsaken til klimaendringer. Drivhuseffekten studeres med klimamodeller. Naturlige klimavariasjoner identifiseres av signaturen fra klima dataserier.

Lord Kelvin (1824-1907) begynte å studere tidevannstabeller for innsegling til London. I tidevanntabellene fant han signaturen til periodiske endinger i solsystemet. Når periodene var kjent, kunne han lage en «Tide Predictor Machine» som beregnet tidevannet over et helt år. Kelvin hadde oppdaget at dersom signaturen til målinger hadde en stasjonær kilde, kan en beregne noe i framtiden. Ved å beregne framtidig tidevann, kunne han beregne innseilingen til London.

Månens signatur

På slutten av 1800-tallet kom ideen om vitenskapelig forvaltning av havressurser. Kan en beregne framtidige marine økosystemer, kan en forvalte framtidige marine økosystemer. I 1900 startet en måling av temperaturen til innflyt av varmt atlanterhavsvann til Norskehavet og Barentshavet. Først nå kan vi utnytte verdien av denne store innsatsen. Vi ser at temperaturen i Norskehavet økte i perioden fra ca 1910 til 1943. Deretter fikk vi en avkjøling framover mot 1980, før det kom en ny periode med oppvarming framover mot år 2000 [1]. Målingene viste en direkte sammenheng mellom havtemperatur og veksten i marine næringskjeder. Marine økosystemer vokser i varme perioder og reduseres i kalde perioder. Fiskebestander har kollapset, når overfiske faller sammen med kalde klimaperioder.

Etter 100 år med målinger, ble det publisert en signaturanalyse av temperaturen til innflyt av varmt atlanterhavsvann til Norskehavet og Barentshavet. Resultatet viste at havtemperaturen i begge dataseriene hadde periodiske endringer på 9, 18 og 74 år [1]. En signatur som kan tilbakeføres til månen. Månen hadde styrt klimaendringene i Norskehavet og Barentshavet i mer enn 100 år [1]. Den samme signaturen ble identifisert i dataserier for tidevann [2], nedbør til kraftmarkedet, utbredelse av Arktisk is fra 1822 [2], NAO-indexen (vindretningen) fra 1820 [2] og det marine økosystemet i Barentshavet [3]. I den senere tid er signaturen bekreftet fra 1850 i global havtempetaratur på nordlige og sørlige halvkule [5], i utbredelse av arktisk is fra 1579 [4] og temperaturen på Grønland over 4000 år [5].

Lunar-drevet klima

Jorden og månen beveger seg i elliptiske baner. De elliptiske banene endrer gravitasjonen mellom jorden, solen og månen. Endringen i gravitasjon, fører til at jordaksen slingrer med en periode på 18.6 år (earth axis nutation) [2]. Slingringen i jordaksen skaper en stående global tidevannsbølge (lunar nodal tide) på 18.6 år mellom pol og ekvator [2]. Bølgen har maksimum vertikal høyde ved pol og ekvator og maksimum horisontal strøm ved ca 35 grader nord. Dette skaper en vertikal omrøring mellom kalt bunnvann og oppvarme overflatevann. Resultatet er at overflatevann får en periodisk temperaturendring på 18.6 år. Denne temperaturendringen følger havstrømmene nordover i Atlanterhavet og fram til Norskehavet og Barentshavet. Dette fører til klimaendringer i hele Nord-Europa. Når havstrømmen når arktiske områder, påvirkes utbredelsen av arktisk is [2] [4] og veksten i marine havressurser [3]. En kontinuerlig strøm at temperatur sykluser på 18.6 år, fører til at det bygges opp klimaperioder på 18.6, 2*18.6, 4*18.6 år o.s.v. [1]. Lunar-drevet klimaperioder på 12*18.6=223 år er identifisert i utbredelse av arkeisk is [4]. Perioder på 24*18.6=446 år er identifisert i temperaturen på Grønland over 4000 år [5]. 

Marine økosystemer har over tusener av år tilpasset seg signaturen til temperaturendringene i Barentshavet. Norsk arktisk torsk utnytter temperatursyklusen på 18.6 år ved å gyte etter 6-7 år. Torskebestanden optimaliserer den sin vekst over tid ved å rekruttere to gode årklasser innenfor en temperatursyklus på 18.6 år. Loddebestanden har tilpasset seg en temperatursyklus på 18.6/2=9.3 år. Den gyter i perioder på ca 3 år og får to gode årsklasser innenfor en temperatursyklus på 9.3 år.

Lunar-drevet bærekraft

Lord Kelvin´s Tide Predictor Machine kunne beregne høyvann eller lavvann når flere perioder hadde samme retning. Med samme metode kan vi studere lunar-drevet klimaendring over flere tusen år [5]. Fra 1850 til 2020 har der vært en direkte sammenheng mellom global oppvarming og signaturen til lunar-drevet klimaperioder [5]. Det vi når ser, er at lunar-drevet global oppvarming er i ferd med å nå et vendepunkt. Etter et vendepunkt, kan vi forvente en ny kald klimaperiode, som kan vare i 100 år [4] [5]. En ny kald klimaperiode, vil uvegerlig føre til redusert vekst i økosystemer og matproduksjon, på land og i vann. Lord Kelvin utnyttet kunnskaper om tidevann til å kontrollere innseglingen til London. På samme måte kan vi utnytte kunnskaper om lunar-drevet klimaendring til å ivareta bærekraften til økosystemer.

Referanser

  1. Yndestad, H., Turrell, W. R., and Ozhigin, V. (2008). Lunar Nodal Tide Effects on Variability of Sea Level, Temperature, and Salinity in the Faroe-Shetland Channel and the Barents Sea. Deep Sea Res. Oceanographic Res. Pap. 55 (10), 1201–1217. doi: 10.1016/j.dsr.2008.06.003
  2. Yndestad, H. (2006). The Influence of the Lunar Nodal Cycle on Arctic Climate. ICES J. Mar. Sci. 63 (3), 401–420. https://doi.org/10.1016/j.icesjms.2005.07.015
  3. Yndestad, Harald. 2009. The influence of long tides on ecosystem dynamics in the Barents Sea. Deep-sea research. Part II, Topical studies in oceanography 2009;Volum 56.(21- 22) s.2108-2116. https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2008.11.022
  4. Yndestad, H. (2021). Barents Sea Ice Edge Position Variability 1579-2020. NTNU-Ålesund, Norway: NTNU-Ålesund. Mai 2010. doi:10.13140/RG.2.2.16122. 41928 DOI: 10.13140/RG.2.2.16122.41928

2 thoughts on “Lunar-drevet klimaendring

  1. Dette var interessant!
    Kan det føre til endeliktet for teorien om menneskeskapt global oppvarming?

    1. Ivar
      Jeg mener det. Menneskeskapt global oppvarming er en hypotese som ikke er bekreftet.
      Når vi analyserer klima dataserier med metoder, som brukes i 100-vis av laboratorier over hele verden, da får vi en signatur som kan tilbakeføres til tidevannet og månen. Når vi finner den samme signatur i mange dataserier, er det en bekreftelse på at dette er en fundamental egen skap i naturen.

      Jeg mener vi har bevis for naturlige klimaendringer.
      Jeg synes vi bør begynne å diskutere rekkevidden av naturlige klimaendringer

      Harld

Leave a Reply to HaraldY Cancel reply

Your email address will not be published.