The Climate Clock prosjekt begynte med en autokorrelasjon. En autokorrelasjon, som ikke oppførte seg, som forventet. Den hadde et bratt forløp, som fortalte at vi kan beregne bare ett år framover, i framtidens mørke. Så ser jeg en liten hump i enden av autokorrelasjonen. Det kan ikke være mulig. Jeg hadde forventet et klokkeformet forløp. Autokorrelasjonen fortalte meg at Norsk Arktisk rekrutterer i takt, i perioder på 6 år. Kan det virkelig være mulig?

Fiskerinæringen har til alle tider vært bærebjelken for økonomisk utvikling og bosetting langs Norskekysten. Samtidig har den vært en lunefull næring, der gode år etterfølges av uår. Etter noen gode år i 1950 og 1960-årene, kom det uår i 1970-årene og 1980-årene. En periode som skapte store utfordringer i fiskerinæringen og den maritime industrielle klyngen på Nord-Vestlandet. Så kom 1990-årene med ny vekst i torskebestanden. Den nye veksten skapte ny optimisme. Tiden var inne, for å bygge ny moderne fiskeflåte. 

Høsten 1994 deltok jeg i en livsløpsanalyse av en ny moderne tråler. Banken hadde laget en inntektsmodell som var basert på at biomassen til Norsk Arktisk torsk, vil øke de neste fem årene. Det fikk meg til å stille et kritisk spørsmål. «Hvordan kan banken vite at veksten i biomassen vil fortsette å vokse 5 år framover?». Jeg fant fram Havforskningens rapport på biblioteket, leste på øyemål dataene for Norsk Arktisk torsk, skrev et dataprogram og beregnet autokorrelasjonen. Det hele var gjort på bare en time.

Hva undersøkelsen avslørte

Autokorrelasjonen vise at vi vet ingen ting om framtiden til torskebestanden, ut over en periode på bare ett år. Det betyr at vi vet ingen ting om forventet framtidige kvoter og framtidige inntekter. Vi kan bare beregne forventede kostnader. Beregningen av trålerens livssyklus, var basert på en stor usikkerhet. Min første tanke var, at dersom jeg forteller dette, vil det ødelegge hele prosjektet. Samtidig hadde autokorrelasjonen en uventet topp ved 6-7 år. Dette skapte en usikkerhet om resultatet. Samtid skapte den en mulighet. Det avslørte at torskebestanden kan ha en periodisk rekruttering. Investeringer i fiskerinæringen kan sammenlignes med å investere på børsen. Kunsten er å finne tidspunktet, når en står framfor oppgangstider. Dersom tidspunktet for periodens vekst er kjent, vil en skape inntekter i en oppgangsperiode. Kommer en for sent, møter en nedgangstid. En 6-år syklus i torskebestanden var en meget viktig oppdagelse. En kan forutsi oppgangstider og nedgangstider.

Om autokorrelasjon

Når vi ser en dataserie, er det uråd å se kommende tidspunkt for oppgangstider eller nedgangstider. Vi trenger derfor noen metoder for å kunne forstå variasjonens egenskaper. En dataserie y(t) kan være sammensatt av tre egenskaper: y(t) = a*y(t-1) + n(t) + cos(wt). I denne enkle modellen representerer a*y(t-1), en form for treghet i endring fra ett år til neste, n(t) representerer en tilfeldig endring fra en ukjent kilde og cos(wt) representerer periodisk endring. Autokorrelasjon er definert som: Ryy(m) = E[y(t)y(t+m)]. Altså middelverdien av produktet y(t)y(t+m), der m representerer avstanden mellom to tidspunkt. Dersom autokorrelasjonen faller raskt, er det et tegn på at der er store tilfeldige variasjoner fra ett år til neste år. Vi kan da ikke stole på en prognose over framtidig utvikling. Dersom dataserien har en periode cos(wt), vil periodetiden gi topper i autokorrelasjonen i samsvar med periodetiden. 

Rekkevidden

Autokorrelasjonen avslørte at der er noe i naturen som får hele bestanden til å rekruttene mer i perioder på 6 år. Dette har foregått siden målingene startet i 1946. Det betyr at der er en stasjonær 6-år syklus i torskebestanden, som vil fortsette, i uoverskuelig framtid. Rekkevidden av en stasjonær 6 år syklus, er at en god årgang vil forsterke rekrutteringen om 6 år. Biomasse vil da kunne vokse i forutsigbare perioder på [1, 2, 3,…]6 = [6, 12, 18,…] år. Det betyr at vi kan vi forvente å finne lengre periodiske endringer i torskebestanden. Dette kan forklare, hvorfor der er gode år og uår i fiskerinæringen.

En 6-år syklus i torskebestanden var ukjent for trålerens reder. Den var også ukjent for Havforskningsinstituttet. Det er ikke noe som er konstant i økosystemet. Biomassen kan heller ikke bestemme seg for å rekruttere i perioder på 6 år. Der må altså være noe i naturen, utenfor biomassen, som forårsaker periodiske endringer i torskebestanden. En ukjent kilde, som ingen har hørt om. En ukjent kilde, som påvirker fiskerinæringen i gode år og uår. Denne kilden må ha en første årsak. Jeg bestemte meg for å finne ut hva dette kan være. Heldigvis, ante jeg ikke, hvilket formidabelt tema jeg ville avsløre.

NAIS Skippermøte 2023

Det går 30 år. Fiskerinæringen har fått en ny generasjon skippere. Noen av dem har begynt å lese min blogg og mine avisartikler. Det fører til at jeg blir invitert til å holde foredrag på Skippermøtet 2023. Mitt foredrag er: 

Bestandsutvikling og periodisering i havet –

Etter foredraget får jeg spørsmål om dette er kontroversielt. Jeg svarer at en forskers oppgave er ikke å fortelle hva som er populært, men fortelle fakta i data. Fakta i data forteller at det er naturen som rår over klimaet, og at fiskerinæringen nå kan forvente en kaldere klimaperiode, med redusert vekst i Barentshavet.